Ved er et biobrensel som inngår i det naturlige kretsløpet hvis det forbrennes riktig. Når trærne vokser opp, forbrukes vann og karbondioksid i den såkalte fotosyntesen. Dette frigjør oksygen, noe vi som kjent trenger for å puste. Når veden brennes opp eller forråtner, frigjøres vannet og karbondioksidet igjen. I prosessen forbrukes også den oksygenmengden som ble dannet da treet vokste opp. Alt dette skjer i et kretsløp, som vil si at vedfyring ikke bidrar til den såkalte drivhuseffekten.
Det er viktig at veden ikke ligger rett på bakken, og at det er så luftig som mulig ved tak og sider. Ved som er hogget tidlig på våren, kan i beste fall benyttes kommende vinter. Men det er bedre om veden får tørke i to vårsesonger, fordi veden tørker best om våren før løvet spretter. Vær oppmerksom på at fuktig ved brenner dårligere, avgir mindre varme og gir større miljøbelastning. Ved som brukes til fyring, skal ikke inneholde over 20 % vann.
Bjørkeved skal kløyves så snart som mulig, ellers blir den hard og vanskelig å arbeide med. Furu- og granved er derimot lettere å kløyve hvis den har fått tørke litt. Veden bør oppbevares i romtemperatur i 24 timer før den brukes til fyring.
Å dekke veden med for eksempel presenning er ingen god løsning, fordi det hindrer fuktigheten fra bakken og veden fra å fordampe. Fuktig ved angripes også lettere av råte, og dermed forbrukes vedens energiverdi raskere.
Det kan skade ildstedet og miljøet. Eikeved er utmerket å fyre med, men det er viktig å blande ut denne veden med annen ved ved forbrenning. Eikeved inneholder mye energi, men også mye garvesyre som er aggressiv mot både ovn og murverk.